B.V.Golf Tour&Travel
-Jomtien-Pattaya-Thailand-

>Reisebrev Kambodsja

Reisebrev fra Kambodsja.

19. desember 2008

                                                                                                                 Foto: Halvor Kise

B.V.Golf Tour&Travel bringer et reisebrev fra en av sine kunder. Det er en informasjonslink til turen under reisebrevet. Her er brevet:

Hei på dere alle – her kommer reisebrev fra Kambodsja i november 2008 for de av dere som kan være interessert.

En mandag – midt i november – sto vi og ventet på taxi’n som skulle bringe oss til Kambodsja’s grense. Klokka var 07, men taxi’n uteble et drøyt kvarter.  Så kom vi til å huske at det er noe som heter Thai – tid.  Vi smurte oss med tålmodighet og ventet litt til – mens vi minnet hverandre på om samen som fikk grov kjeft av søringen da han ikke møtte opp til avtalt tid. Samen sa :”Om du har så dårlig tid, så kunne du vel kommet i går?”

Regntiden er nettopp slutt, så vi var klar over at veiene var i en elendig forfatning, men - - ! 14 dager tidligere hadde eneste fremkomstmiddel vært  helikopter, ble vi fortalt. Fikk også vite at ved juletider ville veiene være reparert (etter regnet), men da pleide det å komme så mange turister at det kunne bli vanskelig å få noe godt inntrykk av de forskjellige stedene som vi hadde bestemt oss for å besøke, derfor valgte vi å reise nå – inkl. masse rumperisting på veien.

På grensa ble vi brakt til et casino – jeg holdt nesten på å protestere – ingen av oss lider av spillegalskap – når man ser bort fra en lottokupong i ny og ne! Men det var lunsj vi skulle få der – i en kjempesal med en diger buffet !  – både varm og kald mat - der lå også. noen merkelige ”pinner” (ca. 10 cm. lange) – rosa/grå på farge – alt nytt må jo prøvesmakes ? Dette viste seg å være stilkene fra vannliljer ! Lite smak, men sprø og gode å bite i ved siden av den andre maten ! Den er ikke så sterkt krydret som i Thailand, forresten!

Deretter var det passkontroll – det tok sin tid – så var vi endelig i byen Poipet i Kambodsja. Jeg vet egentlig ikke hva jeg hadde forventet, men det jeg så ga meg faktisk et lite sjokk ! Store mengder søppel fløt rundt i noe som lignet kloakk ! Min mann Halvor luktet at det var det ! ! ! Og et mylder av små tiggerunger ! De klarte å distrahere meg såpass at mobilen min forsvant.         

En taxi kjørte oss så, på en helt ubeskrivelig humpete vei i 159 km, til et nydelig hotell i en by som heter Siem Reap, som er en stor og moderne by – med bl.a. mange sykehus og hoteller.

Må fortelle at sjåføren i taxi’n oppdaget en diger spiker i høyre bakhjul bare noen få km fra grensa – han svingte inn til noe som så ut som et vanlig skur, men her fikk han hjelp av en mann som dro spiker’n ut og lynraskt satte inn en gummipropp – det kostet 1 dollar!

Så humpet vi videre med masse vann og rismarker på begge siden av ”veien”! Rismarkene var helt enorme store - så langt vi kunne se faktisk !

Her og der stod det folk og kastet  små garn for å fange fisk i vannet der risen allerede var høstet, mens folk stod og høstet ris lenger ute.
En annen artig sak er at risen ble tørket på store plastpresenninger - oppå asfalten (der det var asfalt, da!) så drosja måtte kjøre utenom. Et annet uvanelig syn – for oss – var en mann som fraktet små levende griser i en tett kurv – lignet på ”våre” hummerteiner – bak på moppen sin ! Dette så vi 2 – 3 ganger! Sjåføren fortalte at det var ”big bussiness” å ha drive avl på purker – selge småtassene når de var avvent, for så å kjøpe dem tilbake når de var ”slaktemodne”!

På landet, langs veien, bodde folk i noe vi ville kalt skur, blant banantrær, kokuspalmer og andre eksotiske frukttrær. Det var lite eller ingenting av strømforsyning, men de greidde seg tilsynelatende bra med små bensindrevne strømaggregater.  Man kunne få kjøpt det meste, fra nydelige sjal o.s.v. - og kalde pils når vi hadde ”toalettstopp”!
 
Dagen etter møtte vi guiden vår m/sjåfør på hotellet - vi hadde disse 2 helt for oss selv i 2 dager – fantastisk mye bedre enn å gå som sau i en saueflokk – som vi pleier å gjøre ved slike anledninger ! Det ble som å være på tur med 2 venner – vi hadde det rett og slett hyggelig sammen !  

Første dagen besøkte vi Angkor Wat  - et kjempeområde med templer som ble bygget på 11 – 1200 tallet og som etter 1600-tallet en gang rett og slett ble ”glemt” – inntil en franskmann, som hadde hørt rykter om dette området, begynte å lete etter det – og fant det på 1800 – tallet engang! Da var det så overgrodd av skog og annen vegetasjon at det lignet et fjell! Så begynte det møysommelige arbeidet, betalt av mange land rundt i verden, for å få fjernet de grønne vekstene slik at vi nå kan besøke stedet og beundre de flotte forseggjorte bygningene  - steinveggene har nydelige utskjæringer. Angkor Wat er blant de mest berømte byggverk i verden - sammen med pyramidene i Egypt, Machu Picchu i Peru og den kinesiske mur. Vi oppholdt oss i dette området hele dagen ! Utenfor området ble vi forfulgt av tiggere og selgere – det var særlig en kvinnelig selger som var meget pågående -  til slutt sa jeg til henne at jeg, som sant var, ikke hadde noen penger på meg. Hvorpå hun svarte :”Kan du ikke låne av mannen din, da ?” Det ble kjøpt noen T-skjorter, så klart!

             

                                                                                                              Foto: Halvor Kise

Dagen etterpå dro vi nordover i landet til Phnom Kulen nasjonalpark og fant ”The holy water” – et oppkomme nesten på fjellets topp. Det boblet opp fra en sandbunn – kvikksand – dette vannet var så ”bløtt”- det inneholdt nok ikke mye kalk, nei!  Jeg falt for fristelsen og vasket ansiktet mitt - nydelig!  

Så dro vi til vannfallene – morsomt – enda så mange fosser vi har sjøl i Norge! Men dette er jo veldig spesielt – husk på at vannet er hellig! Toppen på en av fjelltoppene var uthugd til en enorm Buddhafigur – visstnok Kambodsja’s største Reclining Buddha. I den  lange trappa opp til denne buddhaen satt det folk, på nesten hvert eneste trinn, som manglet en kroppsdel eller flere  - landmineofre !

Det virker som om der alltid har vært krig, også borgerkrig, i dette landet, men nå er det heldigvis fred – endelig kan folk få ro til å drive med sitt dagelig virke uten å frykte for sine liv! Men livet er slettes ikke lett for den vanlige borger, og fremskrittene går tregt – for eksempel er det 60% analfabeter fremdeles. De barna som er så heldige at de får mulighet til å gå på skole, må selv betale den påbudte skoleuniformen – mangler disse pengene ? – vel, da blir det ingen skole! ! Det undervises i engelsk fra første klassetrinn for de heldige som får skolegang!

Alle ønsker at det skal komme mange turister til landet – vi kan trygt kalle dette landet for ”smilets land nr. 2” – alle, vi var i kontakt med, var så hjelpsomme og ville tydelig gjerne snakke med oss. En ting som jeg gjerne vil fortelle – mange unge visste at hovedstaden i Norge heter Oslo – slå den. I U.S.A. tror mange at Norge er hovedstaden i Sverige!

Dessverre er det mange fattige og noen få rike - som helt klart kun meler sin egen kake. Kongen har ingen makt – guiden vår sa rett ut at han var en dårlig likt ape! I Thailand derimot, har kongen hvert fall makt til å irettesette politikerne.

Siste del av turen ble på The Killing Field Pagoda – et trist syn over hvordan den kommunistiske Røde Khmer herjet landet på 70 og 80 tallet godt støttet av Kina’s Mao. En stor del av befolkningen ble slaktet ned. Vi så minnesmerker, fotos og en haug av beinrester og hodeskaller – jeg kan ikke begripe at mennesker kan gjøre sånt med sine medmennesker – selv ikke barn ble skånet! Det er visst nå et slags forsinket rettsoppgjør mot gjenlevende forbrytere, men guiden vår sa at nåværende maktelite, hvor mange er gammelkommunister, ikke vil ta ordentlig i dette.

For å illustrere veistandarden i Kambodsja og sammenligne med Thailand må jeg fortelle at på tilbaketuren til Thailand brukte taxi’n 3 ½ time på 159 km i Kambodsja og 3 timer på 350 km i Thailand!

Mye artig og fremmed å se – både på selve reisa og i landet - så tiden gikk fort.  

Besøket i dette landet gir også grunn til ettertanke – tenk så godt vi har det. Kanskje på tide å glemme de små hverdagsproblemer – for ikke å si – luksusproblemer – slutte å klage på  hverandre og alt vi ikke liker?

Det ble tatt 157 bilder fra turen som Halvor nå redigerer og tekster – de kan vi kose oss med når vi engang blir gamle – den satt, tenker jeg !

Hilsen Liv 

Les om booking av turen under Turer/Aktivitetet.

Til forsiden